For å kunne forstå hva som hendte i påsken, trenger vi også å vite litt om jødisk kultur, religion og tradisjon. Det kan virke som om noen av bibeloversettere ikke har studert dette så nøye. Dermed har vi fått noen selvmotsigelser i våre bibler, som svekker Ordets troverdighet. Men er det selvmotsigelser?
Vi leser i Matteus 26:17:
På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?»
Om du kan litt om de jødiske høytidene vil du med en gang se at dette ikke går an. Påskemåltidet ble slaktet og forberedt på 14. Nisan, og spist etter solnedgang. Da var det blitt 15. Nisan. 15. Nisan markerer også starten på de usyrede brøds høytid. Dermed er det komplett umulig at disiplene spør om dette. Om det var den førsta dagen i de usyrede brøds høytid ville de ha spist påskemåltidet dagen før. Det blir like dumt som å si: «hva skal vi ha til middag i går?»
Selv om Mattteus-evangeliet finnes på hebraisk, ble vår norske versjon sansynligvis oversatt fra gresk. Svaret finnes i den greske teksten. Det var protos til den første dagen i de usyrede brøds høytid, forberedelse. En riktigere oversettelse kan være: «av hensyn til den første dagen i de usyrede brøds høytid…»
Luk.22:15-16:
Så sa Han til dem: «Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før Jeg lider. For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise av det før det er fullkommengjort i Guds rike.»
Her kommer det tydelig fram at det er påskemåltidet de spiser. Eller?
Et lite, men viktig ord gjør dette mer forståelig: MEN. «MEN jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise av det før det er fulkommengjort i Guds rike».
Joh.13:1-2:
Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at Hans time var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Slik Han hadde elsket sine egne som var i verden, elsket Han dem til det siste. Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.
Her, i Johannes kommer det tydelig fram at måltodet de spiste var før påske.
Matt.26:26:
Mens de holdt måltid, tok Jesus brødet, velsignet og brøt det, ga det til disiplene og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme.»
Det greske ordet som er brukt i dette verset «artos» betyr vanlig brød, ikke matza. Om det var påskemåltidet de spiste ville det vært forbudt å spise vanlig brød. Det samme ordet brukes også i Mark.14:22 og Luk.22:19
Luk.22:36:
Da sa Han: «Men nå skal den som har en pengeveske, ta den med; det samme gjelder den som har en sekk. Den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.
Joh.13:29:
Noen tenkte at siden Judas hadde pengekassen, hadde Jesus sagt til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden», eller at han skulle gi noe til de fattige. Etter at Judas hadde tatt imot brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
Begge disse versene er tydelige beviser for at det ikke var Pesach (påskeaften). Pesach ver en av jødenes helligste dager. Det var ikke mulig å kjøpe noen ting denne kvelden.
Da de hadde sunget sangen
Dette var for meg det sterkeste beviset for at det faktisk var påskemåltidet de spiste. Under påskemåltidet sang de alltid salme 113-118.
Både Matteus og Markus skriver dette i våre oversettelser.
Lukas, derimot, sier: «Da Jesus brøt opp, gikk han til Oljeberget slik han pleide.» Johannes sier ganske enkelt: «Stå opp, og la oss gå herfra».
Om man ser på den hebraiske grunnteksten dukker det opp noe interessant:
«og de skal synge»
«og kommer tilbake»
Ser du hvor like disse ordene er? Dette ble skrevet på skjøre materialer. Det er en plausibel forklaring at de gikk tilbake til oljeberget slik de pleide, og at «sangen» ikke var en del av dette måltidet.
Joh.18:28
Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig om morgenen. Men selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne være i stand til å spise påskemåltidet.
Dette er nok et bevis på at det ikke var påskemåltidet de spiste.
Så slik jeg ser det, var det siste måltidet Jesus hadde med disiplene kvelden før Pesach. Det var den siste kvelden det var tillatt å spise syret brød. Jesus måtte ofres på Pesach for at Paulus sine ord skal stemme «Vårt påskelam er slaktet, Kristus».
Hva er så viktig med dette da?
For meg er det viktig at Guds Ord går opp. Min oppriktige mening er at Bibelen aldri motsier seg selv. Om den gjør det, er det noe vi har misforstått.