Langs middelhavskysten finner man hilazon-sneglen (Hexaplex trunculus).
Fiskere hentet sneglene opp fra bunnen. Dette var hardt arbeid, fordi sneglene var kamuflert av sand og slim.
Så ble sneglene levert til fargehusene som lå nær stranden. Der ble fordøyelseskjertelen umiddelbart tatt ut av sneglene, knust, saltet, og lagt i kokende vann. Dette ga vannet en gulgrønn farge, omtrent som løk.

Men det spennende skjedde da dette vannet ble utsatt for ultrafiolett lys (som i sollys). Da forandret fargen seg. Avhengig timingen, ble fargen purpur, fiolett eller blå.

I tanakh og i jødisk tradisjon leser vi at denne fargen blant annet ble brukt til å farge klærne til øverstepresten, de vevde teppene i templet og frynsene på hjørnet av det jødiske bønnesjalet – taliten. Fargen kalles techelet.
Den eldste dateringen av denne fargen stammen fra 1750 f.kr. på 800-tallet ble kunnskapen borte om hvordan man lagde denne fargen. Men nå har man altså funnet det ut.

Fargen har stor religiøs betydning. Talmud forklarer det slik: «Hvorfor er tehelet forskjellig fra alle andre farger? Fordi tehelet ligner [i utseende] havet, og havet ligner på himmelen, og himmelen ligner på lapis-stein, lapis-stein ligner på herlighetens trone .» (Chullin 89a)
I 4.Mosebok 15:38-39 leser vi:

«Tal til Israels barn og si til dem at i alle slekter etter dem skal de lage seg dusker på kantene av kjortlene sine, og fra hver dusk skal de feste en fiolett tråd til kanten. Dere skal ha denne dusken for at dere kan se på den og huske alle Herrens bud og gjøre etter dem (…)

Talliten – bønnesjalet

Rabbinerne bar talliter, i likhet med mange troende jøder. Og det gjør de fortsatt. Hjørnene på talliten kalles kanaf (vinge). I hvert hjørne er det festet en flettet snor med 613 knuter. Dette er direkte fra 4 mosebok. Knutene er for å minne om toraens 613 bud, slik at bæreren skal minnes om budene i Toraen. Den flettede snoren kalles tzitzit. Og her kommer det spennende: trådene i tzitziten er laget av hvit og tehelet-farget tråd. fargen kunne variere fra himmelblå til mørk blå, avhengig av hvor lenge fargen hadde vært utsatt for sollys før prosessen ble stoppet.

Fliken av kappen

Det er flere bibelsteder knyttet til kanten av talliten. f.eks Sakarja 8:23, om de siste tider:

Så sier Hærskarenes Herre: «I de dager skal ti menn fra alle folkeslagenes tungemål gripe tak i kappefliken til en jødisk mann og si: ‘La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’

I Matteus 9 står det om kvinnen med blødninger (v.20):

Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av klærne Hans.

Kanten av klærne? Kappefliken? Det var dusken, tzitziten, som skulle minne dem om Toraen. Om Guds løfter, om Guds godhet. Kvinnen med blødninger ble frisk, fordi hun trodde (stolte på).

I oldtiden var stoffer farget med denne fargen verdt sin vekt i gull. Adelen i Egypt, Rom og Hellas brukte dem for prestisjens skyld, ikke bare fordi de var vakre. Da romerne erobret Israel lagde de lover som forbød vanlige folk å ha på seg blått eller lage fargen. Men for noen jøder var fargen så viktig at de risikerte alvorlig romersk straffeforfølgelse ved å lage fargen i hemmelighet og smugle blå tråder til andre fellesskap rundt i landet. Keiser Nero gjorde det forbudt ved lov å bære klær som var purpurfarget, fordi det var de kongeliges farge. Det var dødsstraff for å bryte denne loven.

Bysantinerne monopoliserte produksjonen av denne fargen, så ingen kunne farge på egen hånd. Samtidig klarte man å bruke indigo til å lage en tilsvarende farge. Det var en mye enklere prosess. Og når araberne erobret Israel i 639 gikk kunnskapen om sneglene og fargen tapt. Helt til på 1980-tallet.

Fargen som dukket opp igjen

Tidlig på 1980-tallet klarte professor Otto Elsner ved Shenkar College of Engineering and Design å bekrefte hvor den opprinnelige tehelet-fargen kom fra. I 1985 utviklet rabbi Eliyahu Tavger metoden som brukes i dag for å utvinne fargen. For å lære opp flere i hvordan dette skulle gjøres, ble organisasjonen P´til Tekhelet Foundation grunnlagt i 1991. Det ble starten på ny produksjon av tzitzit-er med den originale fargen.

Så til Lydia

På en av sine misjonsreiser traff Paulus en dame i Filippi, kalt Lydia. Apg. 16:14:

Det var en kvinne som het Lydia, som hørte på oss. Hun var purpurselger fra byen Tyatira, og hun tilba Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte nøye på det Paulus sa.

Noen engelske oversettelser sier at hun var techelet-selger. Hun drev tydeligvis med salg av stoff med denne eksklusive fargen, som på den tiden var svartebørs-vare. Og så traff hun Paulus. Var det tilfeldig? Mer om dette senere. Det vil komme et innlegg etter hvert, som heter: var Paulus teltmaker?
Følg med!

Ekte eller falsk?

Det er et annet interessant moment med denne fargen. Etter at man klarte å lage lignende farger med indigo, ble det viktig å kunne skille den ekte techelet-fargen fra den falske. Men disse fargene er svært like, helt ned på molekylnivå. Talmud sier: techelet og indigo er så like at bare Gud kan se forskjell på dem (Bava Metzia 61b).
Så kan vi lese i Bibelen at Gud kjenner hjertene (f.eks Lukas 16:15). Det er Godt å vite at innfor Gud vil alt det falske bli avslørt, og de rene av hjertet skal se Ham.
Joh.15:3:

Dere er alt rene på grunn av det ord Jeg har talt til dere.

Det er Guds invitasjon til alle mennesker: å tro på ham som Gud har sendt.

Kilder: Jerusalem post, Wikipedia, The Chronological Gospels s.306