Parashat Balak – Messias i 4. Mosebok

Rabbinsk tradisjon har delt inn Toraen i 52 deler, slik at hele loven leses på et år. Disse delene kalles parashat. I synagogene leses først et avsnitt fra Toraen, deretter en haftarah (konklusjon, avslutning), som består av et avsnitt fra profetene (Nevi´im) eller skriftene (k´tuvim) . Her er en superinteressant kobling mellom historien om Bileam og den kommende Messias.

Koblingen mellom avsnittene fra loven og de andre tekstene er faste, og har vært låst i århundrer (muligens fra tiden da generalforsamlingen, the men of great assembly ble opprettet i 410 f.kr, etter at Jerusalems murer ble bygget opp igjen under Esra og Nehemja). Når løvhyttefesten er over, på toraens dag (Simchat Torah), har hele loven blitt lest, og de starter om igjen.
Bevisene for denne tradisjonen finnes f.eks i Luk.4 og apg.13.

Parashat Balak

Det finnes en parashat som heter Parashat Balak (avsnittet om Balak). Den begynner i 4.Mos.22:2, og ender i 24:9.
Balak ser Gud velsigne Israels stammer, og vil kjempe mot Guds løfter til Israel ved å leie inn Bileam for å forbanne dem.
Tre ganger mens Bileam er på vei på eselet ser eselet Herrens Engel. Den tredje gangen snakker eselet, og Gud åpner øynene til Bileam. Han ser noe han ikke har sett før, han ser Herrens Engel. Det blir en parallell historie for når Bileam kommer fram til Balak. Balak forsøker å tvinge «sitt esel», Bileam til å forbanne Israel tre ganger.I tredje forsøk står det i 4.Mos.24:3-4 at Gud åpnet Bileams øyne så han skulle se noe han ikke hadde sett før.

Dermed venter vi på en viktig profeti fra Bileam. De to første gangene fikk Bileam lignelser eller ordspråk (hebr. mashal, Strongs 4912). Men denne tredje gangen får han et ord fra Gud, eller en åndelig åpenbaring (hebr. neum, Strongs 5002).
De første to gangene snakker Bileam om hva Gud har gjort med Israel i fortiden. Men i kapittel 24 snakker han om hva Gud skal gjøre i fremtiden (Ba´acharit ha´yamim – de siste dager, v.14), og at det som skjedde tidigere var et skyggebilde på det som skulle komme.

Koblinger

I kapittel 23:22 leser vi:

Vann strømmer fra hans [Israels] vannkar, og hans [Israels] slekt skal bli som mange vann. Hans konge skal være større enn Agag, og hans kongerike skal være opphøyet.
8 Det var Gud som førte ham ut fra Egypt. Han har styrke som en villokse. Han skal ødelegge folkeslagene, dem som er hans fiender. Deres bein skal han bryte og gjennombore dem med sine piler.
9 Han bøyer seg ned, han legger seg ned som en løve, ja, som en løvinne, hvem våger å vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg.»

I 23:22 står det: Det var Gud som førte dem ut av Egypt.
Nå i 24:8 leser vi Det var Gud som førte ham ut fra Egypt. Nå er det ikke lenger snakk om noe som har vært, men noe som skal komme. Gud skal føre ham [kongen] ut av Egypt.
Så går vi til vers 9: Han bøyer seg ned, han legger seg ned som en løve, ja, som en løvinne, hvem våger å vekke ham.
Nå vet vi at dette handler om Messias. Denne formuleringen tar oss rett til 1.Mos 49:9, hvor Jakob velsigner barna sine:

Juda er en ungløve. Fra røvet bytte har du reist deg opp, min sønn. Han legger seg ned, han strekker seg ut som en løve, ja, som en løvinne, hvem kan få ham til å stå opp?

Så går vi tilbake til 4.Mos.24:17:

Jeg ser Ham, men ikke nå. Jeg skuer Ham, men ikke nær. En Stjerne trer fram fra Jakob. En Kongestav reiser seg fra Israel og knuser Moabs panne og bryter ned Sets slekt.

Så dette handler om en åpenbaring om fremtiden: at Gud skal hente Kongen av Juda ut av Egypt.

Hva med koblingen til profetene?

Avsnittet fra profeten som fra gammel tid er koblet med avsnittet som handler om at Gud fører Messias ut av Egypt, er koblet mot Mika 5.
Mange ganger blir enkelte nøkkelvers som identifiserer Yeshua som Messias utelatt når man leser i synagogen. Nå for tiden leser man ikke fra 5:1, men 5:6-6:8.
Men det interessante er det første verset i kapittel 5:1

Men du, Betlehem, Efrata – selv om du er liten til å være blant Judas tusener – fra deg skal Han utgå for Meg, Han som skal være Hersker over Israel. Hans utgang er fra eldgammel tid, fra evighets dager.

Så kan vi hoppe til Matteus. Han kjente til hva som stod i Tanakh, og sier i kapittel 2:

2: De sa: «Hvor er Den jødenes Konge som er født? For vi har sett Hans stjerne [fra Bileams åpenbaring] i Østen og er kommet for å tilbe Ham.»

4-6: Og da han hadde samlet alle øversteprestene og de skriftlærde i folket, spurte han dem hvor Kristus skulle bli født. Da svarte de ham: «I Betlehem i Judea, for slik er det skrevet ved profeten: Men du, Betlehem i Juda land, du er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For ut fra deg skal det komme en Fyrste, Han skal være Hyrde for Mitt folk Israel.»

14-15: Da sto han opp, og om natten tok han det lille Barnet og Hans mor og dro til Egypt. Der var han til Herodes’ død, for at det skulle bli oppfylt som var talt av Herren ved profeten, når Han sier: «Ut fra Egypt kalte Jeg Min Sønn.»

Vi ser at gammel rabbisk tradisjon av en eller annen grunn kobler Messias utgang fra Egypt (2. Mos.24) med fødselen til den Messianske kongen (Mika 5).
Matteus sin beskrivelse av stjernen, Messias fødsel og hans utgang fra Egypt har ikke bare dype røtter i eldgammel jødedom, men er også «ifølge skriftene»!

Kilde: One for Israel