Etter at Jerusalems murer ble gjenoppbygget under Esra og Nehemia, ble det opprettet en generalforsamling i Israel. Den bestod av 120 menn, et utvidet sanhedrin (Anshei Knesset Hagdolah) – av profeter og skriftlærde. Denne forsamlingen fungerte som Israels høyesterett. Man er uenig i om disse 120 var faste medlemmer av sanhedrin, eller om det var 71 faste og de andre rullerte. Uansett er man enige om at dette var den største samlingen av skriftlærde i jødisk historie.

De levde i en tid da mesteparten av det jødiske folket var i utlendighet, under påvirkning av hedenske guder. Profetenes røster skulle etter hvert stilne.

Denne generalforsamlingen satte i kraft en rekke forordninger for at folket skulle overleve åndelig under eksilen. De skulle hjelpe folket å følge Guds forordninger. Her er noe av det de gjorde:

• De formaliserte teksten i bønner og velsignelser.
  Bønn (tefilla) er et av de 613 budene i Toraen. Toraen spesifiserer ikke teksten i bønnene, og folk lagde vanligvis sine egne bønner og lovprisninger når de var samlet i synagogen for offentlig Torah-lesning (man måtte være minst 10 menn).  Bønn erstattet offertjenesten som ble borte da templet i Jerusalem ble ødelagt. Derfor hadde man tre daglige bønnetider; Sacharit (morgenbønn), Minchah (ettermiddagsbønn), og Ma`ariv (kveldsbønn). Vi kan lese bl.a. i Daniels bok om dette, og i apg.
  Dessverre sank det åndelige nivået hos eksil-jødene til et så lavt nivå at de ikke lenger var i stand til å komponere passende bønner. Dette tok generalforsamlingen tak i, og opprettet en formell bønnetjeneste folket kunne bruke for å komme på rett nivå i bønnene. Dette ble etter hvert til en bønnebok, som brukes av jøder verden over i dag.
• De avskaffet ønsket om avgudsdyrkelse. Generalforsamlingen så at folket ikke varåndelig utrustet til å stå imot ønsket om avgudsdyrkelse, så de ba inderlig til Gud om at han skulle ta fra dem denne lysten. Og Gud hørte deres bønn. På senere tid dyrket jødene fremmede guder for å få aksept hos styresmaktene, ikke av indre overbevisning.
• De formaliserte den muntlige loven.
  Ortodokse jøder har en muntlig lov i tillegg til den skriftlige som Gud ga til Moses.
  Dette ble etter hvert til Mishnah, menneskebudene som Yeshua var i sterk opposisjon mot.
• De forseglet Tanakh
  For at ingen skulle forføre folket og hevde at de hadde fått åndelige åpenbaringer, ble
  Tanakh forseglet. Ingen kunne legge til eller trekke fra. De gjorde også rede for uttale
  og evt. melodi for skriftene.

Hva er det så med disse 120 mennene?

Selv om vi i ettertid ser at de i noen grad førte folket til å følge menneskebud, var dette den lovgivende forsamlingen i Israel fra 410-310 f.kr, fra gjenoppbyggingen av murene i Jerusalem etter bortføringen til Babylon, og fram til grekerne kom, ledet av Alexander den store.

I Apg. 1:15 leser vi om de 120 som var samlet på øvresalen. På Pinsedagen var de samlet igjen. Da kom Den Hellige Ånd i form av ildtunger og satte seg på hver og en av dem. Dette var starten på den messianske menigheten. Menigheten ble gitt autoritet av Gud, og ble den nye “generalforsamlingen” på jorda. De fikk autoritet fra Yeshua selv.

I det nyere testamentet leser vi om menigheten, på gresk ecclesia. Vi bruker begrepet om en forsamling av troende. Men i det første århundret var ecclesia en politisk forsamling, der frie, mannlige borgere av en bystat kom sammen for å diskutere og fatte beslutninger om byens anliggender. Altså en lovgivende forsamling.

I dag er det nok en forsamling av 120 mennesker. Det er Knesset – israels parlament…

Så om du lurer: det er ingen grunn til å stå med lua i handa – vi har fått en gudgitt autoritet. Ikke over mennesker, men over makter og myndigheter, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Han som er i deg er sterkere enn han som er i verden!

Kilder: aish.com, chabad.org