Man kan ikke dra til Jerusalem uten å ta turen til Vestveggen. En plass hvor troende har kommet for å be i mange tiår. Mange tror at det er stedet der jødene kommer for å klage over tempelets ødeleggelse. Men i virkeligheten er det en plass der mange mennesker kommer for å søke Gud og snakke med Ham. Her finner man først og fremst jøder fra alle lag, men også troende turister.
Det var godt å være der, og der var godt å be. Så jeg la handa på muren og ba om at jødene måtte få se Messias i Skriftene. Jesus hadde jo ikke noe annet enn skriftene å forholde seg til. Og nettopp de forkynner om Ham. Så de som leser Skriftene med et åpent hjerte vil finne Ham.
Midt oppe i det hele var det i alle fall fire gutter som hadde sin Bar Mitsvah. Det kan godt være opphavet til vår konfirmasjon. Fra femårs-alderen blir de opplært i skriftene, og Bar Mitsvah er skrittet videre. Da regnes man som en av de voksne. Seremonien avholdes som regel i synagogen den første sabbaten etter at gutten har fylt 13 år. Mange som bor i Jerusalem velger å ha seremonien ved Vestveggen, som også brukes som synagoge. Men denne uken er det påskemåltid på sabbaten, så det var kanskje derfor jeg var så heldig å få oppleve dette i går.
Vi var også innom øvresalen, der man mener at Jesus holdt påskemåltid med disiplene sine. Men like i nærheten ligger det noe veldig spennende:
Det er ikke merket av på noe kart, men der ligger det en mikvah fra Jesu tid, som var samlingssted for de første kristne i Jerusalem. Går man ned trappen kommer man til et oppholdsrom, og derfra er det også en tunnel man kunne rømme gjennom om noen skulle komme for å ta dem. Jakob, Jesu bror var leder for menigheten som samlet seg her.
Visste du at det er et steinbrudd i Jerusalem? Det finner man litt forbi Damaskusporten. Der ligger inngangen til det som kalles Sidkias hule, eller Salomos steinbrudd. Den Den er 100 meter bred på det bredeste og gjennomsnittlig høyde er 15 meter. Det er fortsatt store uutforskede områder, men dette steinbruddet har forsynt stein til mye av arkitekturen i Jerusalem. På kong Salomos tid jobbet det jobbet det 70.000 bærere og 80.000 steinhuggere der, i tillegg til 3.300 formenn og ledere (2.Kongebok 5). Det var spennende å oppleve dette, mange meter under gamlebyen. Helt annerledes enn alt det andre vi ser over bakken.
Å spise ute hver dag blir alt for kostbart, så vi har vanligvis kjøpt frukt og brød. I Israel er appelsinene søte, så det har fungert veldig bra. Men i går hadde vi bestemt oss for å spise ute.
Vi fant oss en restaurant i det armenske kvarteret, som i utgangspunktet så ut som en liten bule. Men når vi kom ned trappa åpnet det seg opp til en flott restaurant. Flott å kunne prøve seg på litt autentisk mat! Her var det smaker som jeg ikke hadde noen referanse til fra før, og jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg likte det vi bestilte. Men interessant og stemningsfullt var det!
Vel hjemme fikk vi med oss en sterk og god samling på huset før vi fant sengene våre.
I dag er tiden for å hente seg litt igjen. Det har vært mye gåing og mange inntrykk. Så nå tar vi det rolig og venter spent på turen vår til Jerusalem House Of Prayer For All Nations. Der har vi blitt invitert til å være med på påskemåltidet i kveld.
