Bet Norvegia er en god base om man skal utforske gamlebyen. En god spasertur eller 200 meter til bussen.
Jerusalem er noe helt annet enn Tiberias. Mer folk, mer liv. Flere drosjer som vil kjøre oss et eller annet sted. Flere selgere som er veeeldig hyggelige. Kaldere. Og mange steder å besøke. Mange kirker og hellige steder. Men det var ikke kirkene vi hadde kommet for; vi kom for Jesus.
Vi hadde ingen konkret plan for hver dag, men samlet oss i bønn og ba Ånden lede oss.
Starten ble på Oljeberget. Å stå der og se ned mot gamlebyen var spesielt. Her var stedet der Jesus ble tatt opp til himmelen. Og her skal han en dag komme igjen. Derfor ligger mange jøder begravd nettopp her, for da er de nær ved når Messias kommer. Og araberne er gravlagt tett inntil muren, for å stå imot. De har til og med murt igjen porten (som om det skulle hjelpe).
Mellom Oljeberget og gamlebyen ligger Kedron-dalen. Her gikk Jesus over sammen med disiplene sine da de hadde spist påskemåltidet. Vi tok med oss Getsemane-hagen på veien.
Siloadammen ligger langt nede i Kedrondalen. Å gå derfra opp til Løveporten var et krafttak med mange høydemeter. Men innenfor løveporten lå dagen høydepunkt: Betesdadammen. Det var der Jesus helbredet en lam mann på feil dag. Fordi Han gjorde det på sabbaten klarte ikke de skriftlærde å glede seg over et under. De var mer opptatt av at mannen bar senga si….
Ved siden av Betesdadammen ligger en katolsk kirke. Den er bygd på en måte som gjør at selv den minste lyd gir gjenklang lenge etterpå. Det var virkelig et sted man kunne kjenne freden senke seg.
Flere steder i gamlebyen kan man se at det drives arkeologiske utgravninger. Jerusalem er en historisk by med flere lag. Siden mye av byen har vært på arabisk område er det mange steder som ikke har vært tilgjengelige for utgravning tidligere.
Det er flere som mener at tempelhøyden egentlig ikke er tempelhøyden, men det romerske Fort Antonia. Jesus sa at det ikke skulle bli stein tilbake på stein. Flavius Josefus, jødisk historiker på Jesu tid, var vitne til at Jerusalem ble ødelagt i år 70. Han skriver at det eneste som var igjen av byen var det romerske fortet.
Om det er riktig blir det spennende å se hva de finner 400 meter sør for muren. Om de finner rester av det andre tempelet der må mye av historien skrives om. Da er det ingenting som hindrer byggingen av det tredje tempelet. Vi vet at Jesus snart kommer igjen, men det blir et mektig tegn både for de kristne og for jødene om de ser at klippemoskeen ikke står i veien….
Gjennom all spaseringen passerte vi også de forskjellige handelskvarterene. I gamlebyen kan du få kjøpt det aller meste. Og en del selgere er veldig frampå. Men vi følte oss ikke utrygge. Folk flest i Jerusalem er høflige, trivelige mennesker, om de er jøder, kristne, muslimer eller noe annet.
På veien hjem ble vi vitne til noe spesielt: Da vi gikk ned King David Street var plutselig veien sperret av politi og militæret. I parken nedenfor var en mengde soldater samlet. Det viste seg å være 2.000 rekrutter som stilte opp for å gå ned til vestveggen for å bli tatt i ed som IDF-soldater. Disse menneskene vier tre år av livet sitt til å forsvare Israels innbyggere. Dette skjer en gang i året, og nå fikk vi oppleve det.
Vel hjemme på Bet Norvegia fikk vi i oss litt kveldsmat før vi hadde en trivelig stund med evangeliske sanger i stua.
I går startet vi med å ta bussen til det Israelske museet. Der er det en skalamodell av hvordan Jerusalem kan ha sett ut på Jesu tid. Der er også noen av dødehavsrullene utstilt.
Av alle bokrullene som er funnet er det bare en som er komplett. Det er Jesaja-boken, og den er over 7 meter lang! Visste du at det bare er to av bøkene i det gamle testamente som ikke er funnet i Qumran?
Det er ganske utrolig hvordan jødene har klart å overlevere skriftene uten at de forandret seg underveis. Dødehavsrullene ble skrevet ned mellom -200 og år 70, og de første bokrullene ble funnet så sent som i 1947. Likevel er tekstene nesten identiske med
Det som kalles Aleppo-kodeksen (mye av grunnlaget for vår Bibel), som ble skrevet i Tiberias 1000 år senere. Så Ordet har ikke forandret seg!
Så tok vi bussen til Damaskusporten og gikk til gravhagen. Der antar man at Jesus ble begravd, og det føltes slik også. Å se Hodeskallestedet, og deretter gå inn i graven i hagen var veldig spesielt. Det beste av alt, graven var tom det var ingen der (bortsett fra andre turister da). Ikke noe skilt hvor det sto «her hviler han som kalte seg Messias». Nei, Jesus er oppstått!
Det var godt å være i gravhagen. Bare sitte der og kjenne på Gudsnærværet. Jeg er ikke av dem som kjenner mest, men der var det håndpåtagelig.
Resten av dagen tuslet vi rundt i gamlebyen. Litt handling må til når man først er i Jerusalem.
Det blir endel gåing. Om telefonen min har rett har vi gått 50.000 skritt på et par dager. Når kvelden kommer er det godt å legge seg til lading. Så kan man heller stå opp tidlig å være sammen med Jesus!
