Det var da en voldsom overskrift?
Ja, men det var der vi var. På søndag tok vi turen en time nordover til Banias Springs. Eller Cæsarea Filippi som det står i Bibelen. Jesus tok med disiplene dit før han dro til Jerusalem for å ofres.
På den tiden var Cæsarea Filippi et senter for avgudsdyrkelse. Der ofret man både dyr og mennesker, der tilba man guden Pan. Pan hadde også fått en tempel på stedet, og bak tempelet var porten til helvetet. Det var en hule i fjellet med et bunnløst hull. For å blidgjøre gudene ofret man mennesker ved å kaste dem inn der.
Det var der Peter bekjente «Du er Kristus, den levende Guds Sønn». Der, foran porten til helvete var det Jesus sa om menigheten at «dødsrikets porter skal ikke få makt over den».
Det var et paradoks å være der. Nå har Israel fått rikelig med regn etter 4 år med tørke, så kildene flommet over med vann. Alt var frodig. Guds natur strålte rundt oss. Likevel var historien bak en dyster affære.
Uansett, vi bestemte oss for å gå langs bekken fra kildene ned til fossene. Det ble en storslagen tur, med en natur som var helt fantastisk. Jeg hadde et bilde av at Israel var et tørt land. Men ikke her, og ikke nå…..
På veien hjem tok vi med oss et besøk i Kursi, øst for Genesaretsjøen, i Gerasenerlandet. Det var her Jesus utfridde den besatte fra gravene.
Den korteste veien tilbake derfra til Tiberias var rundt på sørsiden. Mye flott natur, så vi
måtte stoppe. Tilfeldigvis hadde vi stoppet ved et krigsminnesmerke. I begynnelsen av 
1962 tok syriske styrker stiling på Golanhøyden og begynte å skyte på fiskere på Genesaretsjøen. Israel sendte gjentatte klager til FN, men ble ikke hørt. Så, 16 mars 1962 utførte IDF sammen med navy seals «Operation Snunit». Den gikk ut på å ta ut et syrisk fort og bygninger på nedsiden, slik at skytingen mot sivile fiskere kunne ta slutt. Kampene varte i 70 minutter. 7 Israelske soldater mistet livet og en ble meldt savnet. Han er aldri blitt funnet igjen.
Idag har vi brukt mye tid i bil. Vi tok farvel ned leiligheten vår i Tiberias i morges og satte kursen mot Karmel. Det er en times kjøring. Vi ankom området rundt klokka ti, men hvor i all verden var stedet der Elia kjempet mot Baal-profetene? Vi kjørte området på kryss og tvers, uten å finne noe. Google Maps sendte oss skikkelig til skogs. Til slutt spurte vi om veien på et kjøpesenter i Isfya. Det viste seg at kjøpesenteret var arabisk, og at svært få kunne engelsk. Men jeg fikk tak i en mann som visste hvor det var. Han kalte det Mukhraqa og pekte ut retningen. Det fikk oss i alle fall litt videre.
Etter tre timers fram og tilbake-kjøring på Karmelfjellet fant vi endelig stedet, som på Google-språket heter Carmelite Monastery of Elijah. Det ligger ikke der Google sier Karmelfjellet er, men rett utenfor den arabiske byen Daliyat el-Carmel.
Vi fikk muligheten til å være der helt alene mellom busslastene, og se ut over Harmageddonsletta. Veldig spesielt å være der nå, når alt var så frodig. Da Elia var der hadde det ikke regnet på tre år….
Vi satte oss i bilen igjen og begynte på turen til Ben Gurion. Den ble lenger enn vi hadde tenkt, fordi vi rota oss litt bort. Men vi fikk levert leiebilen i tide og kommet oss på ekspresstoget til Jerusalem. Her har flytoget noe å lære. Billettene kostet 17 shekel, og turen til Jerusalem gikk unna på ca 25 minutter.
Vel installert på rommene våre på Bet Norvegia fikk vi med oss mandagsmøtet, før vi krøp takknemlige til køys. Nå er det sengetid, og i morgen skal vi utforske Jerusalem…
