Tiden flyr fort. Nå sitter vi ved gaten på Ben Gurion og venter på å gå ombord.
Det er mange minner å se tilbake på. På fredag var vi invitert til JHOPFAN (Jerusalem House Of Prayer For All Nations) for å være med på Passover Seder (påskemåltid). JHOPFAN er et bønnetid som drives av Tom og Kate Hess. Det ligger i det arabiske området på veien mellom Oljeberget og Betfage. Vi tok (rally)taxi, siden det var langt å gå. Det er første gangen jeg har vært med på rally i gamlebyen. Gatene er så smale at man må klistre seg inn til veggen når det kommer bil. Og sjåføren sto på hornet, for «bilen foran kjører alt for sakte». Over Kedrondalen og inn på en veldig bratt og veldig smal vei. Eneste måten å ikke kjøre på noen eller krasje var å tute med jevne mellomrom. Vi syntes det gikk vel fort…men vi kom trygt fram. Påskemåltidet på messiansk jødisk vis.
Og der, rett ved kirken i Betfage, opp en bratt bakke lå bønnehuset med fantastisk utsikt i alle himmelretninger. Øverste etasje av huset er helt rund med glass hele veien rundt. Utenfor på terrassen var det skrevet hvilke byer som lå i de forskjellige retningene. Og bibelvers overalt. Her er det bønn 24 timer i døgnet, og et sterkt Gudsnærvær.
Det var mange mennesker til stede fra mange nasjoner, og et slikt måltid tar mange timer. Derfor ble det en kortversjon vi fikk være med på. Men veldig trivelig. Nye bekjentskaper ble det også. Det ligger mange hemmeligheter i påskemåltidet, men det skal jeg ikke ta her.
Å tenke at arabere (palestinere) er skumle er en grov generalisering. På den tiden vi har vært i Israel har vi ikke følt oss verken truet eller utrygge. Vi handlet flere ting i det arabiske kvarteret, og alle vi handlet med var svært høflige og trivelige mennesker. Om du står fast og trenger hjelp til noe er folk hjelpsomme og hyggelige, selv mot forvirrede norske pilegrimer. Slik var det også med de arabiske taxisjåførene. Vi ble hentet på bønnehuset på kvelden og fikk en veldig behagelig tur tilbake til Bet Norvegia.
I går skulle vi besøke en messiansk menighet som vi visste omtrent hvor var. Ca. 20 minutter å gå. Pga. endrede møteplaner på grunn av påsken var møtet utsatt til senere på dagen. Dermed fikk vi muligheten til å ta en spasertur til stedet der Abraham for første gang fikk se et glimt av det som skulle bli Jerusalem.
Møtet i Jerusalem Assembly var en flott opplevelse! Menigheten har messianske jøder og ikke-jødiske kristne fra mange land. Det som skjer fra scenen blir tolket til engelsk, i tillegg til at det deles ut hodetelefoner for tolking til 5 andre språk. De har også et utstrakt arbeid mot barn, ungdom, unge voksne, voksne, pensjonister og jøder, i tillegg til direkte evangeliseringsarbeid.
Til tross for alle nasjonalitene har de ikke «kommersialisert» lovsangen. Den var på hebraisk og var stort sett sitater fra Bibelen. Nydelig, med gitar, cello og sang. Sterkt!
Grundig bibelundervisning angående påsken ble det også.
De fleste hadde tatt med mat som de leverte inn på kjøkkenet før møtet. Denne maten ble til et stor buffet etter møtet. Veldig flott.
Nå er det med blandede følelser vi reiser hjem. Israel har blitt et hjemland nummer to. Her er grunnlaget lagt for alt vi tror på. Her er stedene vi leser om i Bibelen. Og her stod Jesus opp fra de døde så du og jeg kan få et evig liv sammen med Ham. Må alt Guds folk (og alle andre for den saks skyld) fylles med kjærlighet til alle som bor innenfor Israels grenser, uavhengig av etnisitet og religion. Og må Herren, Allhærs Gud åpne øynene til de som leser Toraen, så de kan se at Jesus Kristus er Messias.
Takk Jesus, for det vi har opplevd. Må det modnes og åpne Skriftene enda mer for oss, så vi kan finne skattene som er skjult til stede.
Vi kommer tilbake.
SHALOM
