Da vi fant ut på torsdag at man måtte booke omvisning i Nazareth Village en uke i forkant var det bare én ting å gjøre: be Jesus om hjelp. Så jeg skrev en e-post natt til fredag og spurte veldig inntrengende om de klarte å presse oss inn i løpet av uken. Mens vi spiste frokost i går ringte de, og vi fikk bekreftet omvisning i dag. Dette har vi opplevd mange ganger på turen, hvordan Jesus har ledet oss gjennom dagene.
Jesus vokste opp i Nasaret. Hvordan var det egentlig?
Så langt har vi bare sett ruiner av bygninger på Jesu tid. Men i Nasaret ligger det altså noe som heter Nazareth Village. Det er et levende utendørs museum hvor det meste gjøres på samme måten som da Jesus bodde der. Dyrehold, huslige sysler, bygging og vedlikehold av området gjøres med de samme type redskaper som Josef og Jesus brukte.
På Jesu tid bodde det noen få hundre mennesker i Nasaret, fem hundre meter nedenfor der museet ligger. Men jordbruksarealet lå akkurat der museet er, i skråningen ovenfor. I fjellet på museumstomta er det avdekket en vinpresse, og rett ved siden av er det funnet rester av et vakttårn. Så dette er ganske autentisk.
Når man blir med på en sånn omvisning er det mange brikker som faller på plass. Jeg har lest i Bibelen i 30 år og dannet meg et bilde av hvordan det var. Men å være der…..wow!! Guiden vår refererte ofte til Bibelen, og klimakset var da han fortalte om siste gangen det står skrevet at Jesus var i Nasaret. «Herrens Ånd er over meg…» Mens jeg satt og så på var det som en film inne i hodet mitt satte Jesus der i stedet for guiden. Og det var mektig sterkt….
På slutten av omvisningen fikk vi servert samme type mat som de spiste i området på Jesu tid: brød, linsesuppe, forskjellig typer dip, kålsalat, og eple med daddelhonning til dessert. Det smakte faktisk veldig godt!
På veien hjem dro vi innom Gan Hashlosha national park og tok et forfriskende bad, sammen med fisker som spiste på oss. Jeg oppdaget straks at jeg er veldig kilen…
Så ble det tid til en stopp ved Jordanelva der man antar at Jesus ble døpt, og is (og kaffe på de andre) hos Galina Chocolate Farm i Kibbutz Degania.
En begivenhetsrik dag er over. Mange inntrykk har brent seg fast, og det er mye å ta inn over seg på kort tid. Jeg kommer til å trenge en god stund på å fordøye alt dette. Og vi har ikke kommet til Jerusalem enda!
