«For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret»
Dette er et bibelsitat de fleste har hørt om eller lest, men som ingen vanligvis kjenner seg igjen i. Det er selvfølgelig ingen som gjør dette, eller…..
Så er spørsmålet: hva er den sunne lære?
Vi er en generasjon av kristne i dag som er veldig glade i å forkynne om alt det gode som står i Bibelen. At Gud er god, full av nåde, kjærlighet og barmhjertighet. Og det er Han. Han er så full av kjærlighet at Han sendte Sin Sønn til oss for å dø for oss.
Men det er mer. Gud er hellig, han kan ikke vite av synd.
Mange har Jesus som Frelser i livet, men er han Herre? Har vi lagt av oss det gamle livet og virkelig bestemt oss for å følge Ham? Det er egentlig bare én ting vi kan gi til Jesus som vi ikke allerede har fått av Ham: viljen vår.
Viljen til å tjene Ham, la oss lede av Ham. Ikke for å gjøre oss fortjent til frelsen, for det er rett å slett ikke mulig. Men fordi Han har frelst oss.
Noen ganger tenker jeg at man kan be med folk til frelse på falske premisser. Å bli «frelst» handler ikke om en god følelse på en møtekampanje. Det er ikke en impulshandling, men et resultat av at man erkjenner at man er fortapt uten Jesus. Resultat av en omvendelse.
Som kristne er vi ikke lovet et problemfritt liv. Vi er faktisk lovet motstand. «Så sant dere lider med Ham» står det i Romerbrevet. Sammen med store løfter følger det ofte store prøvelser. Men Jesus har sagt at han alltid vil være med, og det gjør den store forskjellen.
Nok en gang handler det om fellesskap med Jesus. Jo mer vi oppholder oss i Hans nærhet, jo mer kan han forme oss. På den måten blir det ikke et ork å følge Hans ledelse, men en glede.
Vår oppgave er å leve evangeliet for dem som er rundt oss. Nåden som vi har fått er ikke billig, selv om den er gratis for oss. Den kostet Jesus alt.
Derfor sier Guds ord at vi skal ta opp vårt kors hver dag og følge Ham.
