VI årevis har det vært en pågående konflikt forskere imellom ang. universets tilblivelse og utvikling.
Ja, forskere imellom. Det er ikke slik at vitenskapen har stått imot troen. Det er faktisk mange vitenskapsmenn som får sin tro styrket gjennom forskningen sin.
Så er spørsmålet; hva er forskning?
Forskning etter min oppfatning er å starte med et spørsmål, og så, med et åpent sinn å søke etter å finne svaret på dette spørsmålet. Det virker som om mye av dagens forskning handler om å finne beviser for sin egen teori. Ikke at det er noe galt i det, men jeg tenker at det strider mot forskningens prinsipper å ha konklusjonen klar på forhånd.
Så til evolusjonens problem: Å finne en logisk forklaring på hvordan alt har blitt som det har blitt. Flere vitenskapsmenn enn tidligere heller mot en forståelse av intelligent design. Ikke fordi de tror på Gud, men fordi det er mest logisk.
Ikke tro at jeg er vitenskapsmann. Informasjonen jeg deler er ikke basert på min egen forskning, men på opplysninger jeg tilegner meg gjennom samtaler, artikler og kilder på internett. Og jeg er heller ikke objektiv i dette spørsmålet, så jeg ønsker også å underbygge min egen overbevisning. Men her er tre punkter som ifølge flere vitenskapsmenn lager problemer for evolusjonsteorien:
1.Universet har en begynnelse
Fram til 1800-tallet trodde vitenskapsfolk at vår galakse «Melkeveien» var universet, og at det eksisterte ca.100 milllioner stjerner. På en klar natt kan man se omlag 6.000 stjerner. Men nå har man med moderne teleskoper funnet ut at det finnes en milliard trillioner stjerner fordelt på 100 milliarder galakser. Det blir som om vår sol er et sandkorn blant alle verdens strender.
Tidligere trodde forskerne at universet ikke hadde en begynnelse. De trodde at materie, rom og energi som vårt univers består av alltid har eksistert. Så oppdaget astronom Edwin Hubble tidlig på 1900-tallet at universet utvider seg. Ved å kalkulere seg bakover kom han fram til at både rom, energi, materie, og til og med tiden selv hadde en opprinnelse. Dette ble kraftig motarbeidet. Den britiske astronomen Sir Frederick Hoyle kom opp med det sarkastiske tilnavnet The Big Bang. Han holdt seg standhaftig til at universet alltid hadde eksistert. Det gjorde også Albert Einstein og andre vitenskapsmenn, helt til bevisene for en begynnelse ble overveldende. Det logiske var at noe eller Noen utenfor alt man kunne forstå hadde satt i gang det hele.
Så til slutt, i 1992, beviste COBE-satelittens eksperimenter at universet hadde en begynnelse som startet med en utrolig eksplosjon av lys og energi. Selv om noen vitenskapsmenn kaller det «skapelsesøyeblikket» refererer de fleste til det som «big bang».
Vitenskapen er ikke i stand til å fortelle oss hva eller hvem som forårsaket universets begynnelse. Men mange mener at det tydelig peker på en Skaper. Den britiske teoretikeren Edward Milne forsøkte å lage en formel for relativitet, hvor han konkluderte med å si:»Hva som forårsaket universet, med tanke på at det utvider seg, er det opptil leseren å sette inn, men vårt bilde er ufullstendig uten Ham»
Mange forskere ble slått av parallellen til en skapelse av ingenting som det står om i 1. Mosebok: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
George Smoot, nobelprisvinnende forsker og leder for COBE-eksperimentet sa det på følgende måte: «Det er ingen tvil om at det eksisterer en parallell mellom «Big Bang» som en hendelse og den kristne forestillingen om skapelse av ingenting.»
Kosmologer som er spesialister på studier av universets opprinnelse innså at en kosmisk eksplosjon hadde like stor sjanse for å gi liv som en atombombe har. Med mindre den var programmert til å gjøre akkurat det.
2: Universet er finjustert for liv
Fysikere har kalkulert at for at liv skal eksistere må gravitasjon og andre fysiske lover som styrer universet være ekstremt finjustert. Ellers hadde vi ikke eksistert. F.eks er det slik at om universets utvidelse hadde vært en tanke mindre ville gravitasjonen gjort at hele universet ville implodert. Stephen Hawking skriver: «om ekspansjonsraten ett sekund etter big bang hadde vært 1/hundre tusen millioner-millioner-del saktere, ville universet kollapset igjen før det ble til«.
Om ekspansjonraten hadde vært en fraksjon raskere, kunne ikke noen galakser, stjerner og planeter ha blitt til, og vi ville ikke være her.
I tillegg må må forholdene i vårt solsystem og vår planet også være riktig innjustert for at livet skal eksistere. Vi vet jo at uten en atmosfære av oksygen ville ingen av oss kunne puste. Og uten oksygen ville vi ikke ha vann, og avlingene våre kunne ikke få regn eller bli vannet. Andre stoffer som hydrogen, nitrogen, natrium, karbon, kalsium og fosfor er også essensielle for liv. Men det er ikke alt. Vår planets størrelse, temperatur, nærhet til andre planeter, sola og månen må også være helt riktig. Og det er mange andre faktorer også. Uten dem kunne vi ikke vært her for å tenke over det.
Forskere som tror på Gud kan nok ha forventet en slik finjustering. Men agnostikere og ateister har ikke lett for å forklare slike bemerkelsesverdige «tilfeldigheter».
Kunne denne finjusteringen ha vært tilfeldig? Man kan jo ha flaks? Hva er oddsene for at menneskelig liv oppstod tilfeldig fra en tilfeldig eksplosjon i kosmisk historie? Oddsene trosser i alle fall alle sannsynlighetslover: En astronom kalkulerte denne sannsynligheten til mindre enn 1/10 i 150. potens. Sagt å en annen måte: det vil med andre ord være lettere for en person med bind for øynene å finne ett spesifikt sandkorn blant alle sandstrender i verden. Totalt umulig, med mindre noen fra utsiden fikset det slik. Og det er hva mange vitenskapsmenn konkluderer med: noen har vært «backstage» for å designe og skape universet. Men alle tror ikke på det.
Likevel: astronom og agnostiker Robert Jastrow sier: «Det er en slags religion i forskning. Det er religionen til en person som tror at det er orden og harmoni i universet…Denne troen blir krenket når man oppdager at verden hadde en begynnelse, under forhold hvor kjente fysiske lover ikke gjelder lenger, og som et produkt av krefter og forhold vi ikke kan få øye på. Når det skjer har forskeren mistet kontrollen. Om han virkelig undersøkte rekkevidden av dette ville han bli traumatisert«
3: DNA avslører en intelligent skaper
I 1953 oppdaget molekylærbiologene en ufattelig kompleks design i den mikroskopiske verdenen av DNA. DNA har bltt kalt for «hjernen» i hver celle i kroppen vår, og i alt som lever.
Forskere som tror den materielle verden er alt som eksisterer, argumenterer for at DNA utviklet seg tilfeldig uten en skaper. Likevel må selv de mest hardnakkede evolusjonister innrømme at kompleksiteten i DNA er uforklarlig.
Et knappenålshode med DNA inneholder så mye informasjon at om man skulle skrive den ut i paperback bøker og legge dem oppå hverandre, ville de gå rundt jorden 5.000 ganger.
DNA fungerer som et eget språk med sin egen ekstremt komplekse programkode. Bille Gates (grunnlegger av Microsoft) sier at DNA sin programvare er «langt, langt mer kompleks enn noen programvare vi noensinne har utviklet«.
Dette kan ikke ha blitt til av seg selv. Det er rett og slett umulig.
Stephen Hawking (som ikke tror på en personlig Gud) sier: «Det må være religiøse overtoner. Men jeg tror de fleste forskere foretrekker å vende seg bort fra den religiøse siden av det«
Robert Jastrow sier «For en forsker som har levd i sin tro på kraften i fornuften, ender historien som en vond drøm. Han har klatret oppover uvitenhetens fjell; han er i ferd med å overvinne den høyeste toppen; i det han drar seg selv opp over den siste fjellkammen, blir han tatt imot av en gruppe teologer som har vært der i århundrer«.
Så er spørsmålet: Hva om Gud eksisterer? Hvordan ser Han ut?
Vi ser at vitenskapen kommer til kort i å forklare Gud og meningen med livet. Men, siden Bibelen hadde rett om skapelse fra ingenting, kan man også vende seg til Bibelen i dette spørsmålet?
For to tusen år siden kom en mann til vår planet og sa han hadde svarene på dette. Selv om han ikke var lenge på jorda, gjorde han uutslettelig inntrykk på verden. Det merkes i dag også. Han heter Jesus Kristus.
De som var vitner til hva Jesus gjorde forteller oss at han stadig demonstrerte sin makt over naturlovene. De sier han var klok, ydmyk og medfølende. Han helbredet lamme, døve og blinde. Han stillet stormer på et øyeblikk. skapte mat til de sultne der og da, gjorde vann til vin i et bryllup, og vekket til og med opp døde. Og de hevdet at etter en brutal henrettelse stod han opp fra de døde.
De sier også at Jesus Kristus er den som satte stjernene på plass, finjusterte universet og skapte DNA. Kan han være den som Einstein refererte til som «superintelligensen» bak universet? Har mysteriet om hvem som er ansvarlig for å skape vårt univers og intelligensen bak vårt DNA blitt åpenbart i følgende sitater fra Det Nye Testamentet?
«Jesus Kristus er det synlige bildet av Gud, han som er usynlig»
«For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham.«
Jesus snakket med autoritet om Guds kjærlighet til oss og hvorfor Han skapte oss. Han sa han hadde en plan for våre liv, og denne planen sentrerer seg rundt et fellesskap med Ham. Men for at dette fellesskapet skulle være mulig måte Jesus dø på et kors for våre synder. Og det var nødvendig for Ham å stå opp fra de døde så vi også kunne ha liv etter døden.
Som Skaperen ville Jesus virkelig hatt makt over liv og død. Og de som stod ham nærmest hevder de så ham i live etter at Han døde og hadde vært gravlagt i tre dager.
Om de tok feil har kristendommen blitt grunnlagt på en løgn.
Men om de hadde rett, ville et slikt mirakel understreke alt Jesus sa om Gud, seg selv og oss.
Da må vi også ta inn over oss at han sa:
«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»
